Dagens mann.

Vi snudde oss etter han helt på likt, det var ikke til å unngå.
En nydelig mann dansa rundt til gatemusikanten på Egertorget.
Han slang noen mynter oppi gitarkassa og stilte seg tilbake for å selge =Oslo igjen.
Han klarte ikke stå stille, men vugga, sang til musikken og smilte for seg selv.

Seinere sa jeg HADET til fineste Siril som reiser til Nicaraua i natt :)

Jeg gikk for å finne en bysykkel, men bysykkelstativet samarbeida ikke med meg i kveld, og jeg brukte beina. Jeg fant ut at jeg har undervurdert gleden av å gå. Mens jeg hørte på dette.

på grå dager

Noen dager er grå. Da tenker jeg ikke på skydekke på himmlen. Heller skydekke inni meg, hvis jeg skal bruke slike flotte bilder. Jeg hadde en sånn dag i går. Da var det godt å ha en Maria som sier "la oss ta en kaffe, da". Vi møttes på Briskeby. Jeg drikker te, Maria drikker kaffe. De gir oss kaffe/te og croissant for 29 kroner. Det fins mange metoder for å føle seg bedre på. Noen går kanskje og shopper masse klær, eller godis. Andre drikker seg kanskje litt fulle. Jeg prøvde ut noe annet. På Briskeby selger de mye fine blomster. På hjørnet der hvor trikken kjører.

På verandan var det sol da jeg kom hjem. Jeg rakk nesten å spise opp sjokoladen før den smelta.

Øyafestivalen

Dag tre


Mitt inntrykk av dagen i dag er at det har vært en litt kjedelig dag, hvertfall sånn musikksett. Så må jeg tenke litt før jeg kommer på at det har jo vært noe bra.

Jeg møtte opp så tidlig som klokka ett for å se Turns. Gitaristen har spilt i Lionhert Brothers, og det låt litt likt. Noe jeg egentlig bare syns var positivt. Hanna og meg satt meg solen i ryggen og nøyt!

Innimellom her var det en gjeng med indiepop-band. Jo, indie kan være litt kult, men jeg husker ca ingenting, alt hørtes likt ut i mine ører.

120 Days var det neste nevneverdige. Veldig kult! Lys-showet var kanskje det som fasinerte meg mest, evt. det som gjorde at jeg ikke kjeda meg som lett skjedde på de andre konsertene. Og jeg likte deres blanding mellom elektronisk musikk og rock. Jeg er dårlig på å putte band inn i kategorierer, men tror det stemmer litt hvertfall.

Jeg titta litt på Kvelertak, et band som jeg ikke kommer til å sette meg ned å høre på, men som var ganske morsomt å se live. Vokalisten hadde litt halvveis snakking mellom hvor han blandt annet sa det var veldig ironisk at det var sol når Thor med Hammern skulle spille (eller noe i den duren, men med mye grovere språk).

Etter Twin Shadow (som var litt fint) oppdaga jeg gleden med å samle ølkopper, papp, pizzaesker og popcornesker som man får pant for og hadde 300 kroner i lommeboka da dagen nærma seg slutten. Og da bare småplukka jeg innimellom! Jeg hadde planer om å se Lykke Li, men hadde egentlig bare hørt en sang og ho var ganske rar, kjedelig... Så Hanna og meg gikk videre til Pulp  som igrun var nokså kult. Brukte den første halvtimen på å samle pant, og for så å se sånn halvtimes tid av konserten. Jeg tror det var en veldig moro konsert for blodfans, men jeg som ikke hadde hørt så mye syns det var greit. Gøy å se på alt livet de laga. Og komisk frontfigur. Så satt Hanna seg på bagasjebrettet på sykkelen min og vi dro hjem.
Nå sitter jeg i stua mi hvor Kristine, Agnete (de jeg bor med) og lillesøstra til Kristine spiller Scrabble. '


Jeg orka ikke skrive blogg da jeg kom hjem i går, men kan jo helt kort si:

hør Janelle Monáe! Maria og meg fikk meg oss den siste sangen fordi vi ville se ferdig Fleet Foxes (som aldri slår feil). Skulle så ønske de ikke kræsja. Hadde ikke hørt Janelle Monáe før, men den dama er dødskul!
Og White Denim var tøft! De var ordentlig gode, deilig.

Øyafestivalen

Dag en 

Dag en på øyafestivalen var en god dag en. Jeg husker jeg tenkte det når fikk med meg slutten av Envy tidlig på dagen og storkoste meg, jeg tenkte: og det her er bare dag en. Jeg må innrømme at da jeg lå under dyna tidlig på morran, hørte regnet plaske – noe det hadde gjort hele natta – og måtte stå opp fordi jeg skulle jobbe som frivillig tenkte jeg at jeg gleda meg til festivalen var over sånn at jeg slapp å være ute hele dagen.
Hvorfor skriver jeg blogg om min festival?

1. for å gi deg noen musikk-tips
2. for å dele mine musikk-gleder

Bare to grunner. Men det er vel grunner nok. Som regel pleier igrun ikke bloggere å ramse opp grunner for hvorfor de skriver om det de skriver. Jeg følte alikevel et behov for det.  

Dagen starta altså med jobbing. Og jeg liker jobben min. Vi sitter under et telt og setter på armbånd på håndleddene til de som skal jobbe som frivillige. Jeg har i dag brukt store deler av jobbdagen på youtube, ikke fordi jeg er en dårlig arbeider, heller fordi det var lite og gjøre. Og jeg hadde nesten ikke rekki å sjekka ut hvem som skulle spille seinere på dagen.

Halv tre dressa Maria og meg oss opp i regnbukse, regnjakke og gummistøvler og tusla bort til Enga for å se Jens Carelius. Musikkopplevelsen blei litt halvveis, kanskje bare jeg som var distrahert av regn, første konsert på festivalen og mye å se på rundt. Jeg syns det er så moro å bare smugtitte på alle menneskene rundt meg. Er så mye spennende folk. Jens Carelius var hvertfall en jeg kommer til å høre mer på, kanskje til å med kjøpe plata.

Etter Jens koste vi oss med godene av å være frivillig og gikk inn på frivilligområdet og spiste middag. Da vi spiste hadde vi Envy som bakgrunnsmusikk. Koselig sommerrap. Da vi hadde spist opp gikk vi bort for å se siste del, før vi kom dit hørte vi han ene i bandet si «begge foreldrene mine er fra Ghana», også begynte de å spille Ghana-musikk. Da blei jeg stressa og ville fort bort, vi fikk med oss siste del av sangen og jeg blei tatt rett tilbake. God stemning!

Vi prøvde oss på Mungolian Jet Set. Joa, helt okei musikk, men jeg blei distrahert av hvordan på sceena var kledd og oppførte seg. Rart opplegg. Ganske halvveis.

Det jeg egentlig vil fokusere på her på bloggen er høydepunktene med dagen. Antar at du ikke bryr deg om når jeg gikk for å hente meg en brødskive på frivilligområdet, eller når jeg gikk å tissa?

Edward Sharpe And The Magnetic Zeros. Har du ikke hørt på det? Hør! Skal du plutselig spille live et sted du er? Dra dit! 

Takket være Maria som sendte meg Spotify-lista mens jeg fremdeles var i Ghana kunne jeg de fleste sangene, og da blir det jo ekstra gøy. Og da de spilte Home tok det helt av. Deres hit-låt. Kjempegøy! Ballonger og såpebobler fløy i lufta. Vi hoppa, dansa og sang! 

(Her er brødskive-hentinga, og da jeg tok av meg regnbuksa. Men det var jo sånt jeg bestemte meg for å ikke skrive om).

James Blake hadde jeg ikke hørt på før, men noen band eller artister trenger jeg ikke å ha hørt før for å bli målbundet. Og det var målbundet jeg blei her. Jeg elska det da bassen fikk kroppen min til å dirre. Jeg blei bare stående å se, bli fasinert, ta til meg alt. Og jeg hadde problemer med å rive meg bort da tida var inne for å bevege seg mot Enga sånn at vi kunne få brukbare plasser på Kanye West.

Og Kanye West var kult! Sceeneshowet var fantastisk! Showet generelt. Du kan sikkert lese om det på nettaviser nå på torsdag.  Men det jeg likte best var da han råde oss til å Ikke kjøpe cden hans, og ikke kjøpe musikken hans på itunes og lignende (om jeg ikke missforsto, da). For jeg er en av de rike, sa han. Deretter fremførte han denne sangen for oss: (klikk her).

Jeg avslutta kvelden med Low på Parkteateret. Jeg var ganske sliten fra en lang dag, stiv i skuldrene, vondt i korsryggen, sliten i beina..sulten og tørst. Alivevel klarte jeg å få nok en god konsertopplevelse. De var fine, harmoniske, rolige og samtidig energiske. De var egentlig det som var nødvendig etter en lang dag. Da de spilte Silver Rider fikk jeg lyst til å sette meg ned på golver å bare gråte. Hulke. Jeg hadde ingen tårer å gråte. Og jeg var heller ikke lei. Så jeg blei stående og beundre dem for den kraften dem kunne øse ut over oss.

Nå sitter jeg i senga mi. Jeg har drukket te og spise nattmat: omelett med paprika og sånt som jeg fant i kjøleskapet. Så fort jeg får posta detta postinnlegget skal jeg sove, ingen jobb i morra og jeg kan sove lenge. Hurra! Og jeg gleder meg til en ny dag på øya med mye snacksy konserter og fine folk. Jeg glemte å skrive at jeg hang med fine folk i dag. For det gjorde jeg altså.